Riksen... Her kommer jeg

Ikke sånn med en gang. 

Fikk brev i helga. Jeg skal møte på poliklinikken om ca en måneds tid... Altså midten av mars. Da har jeg vært dårlig i to måneder. 

Det jeg er veldig spent på er om det er samtale og så hjem for å vente på operasjon.... Eller om det er operasjon med en gang. Eller kanskje de ikke vil operere i det hele tatt. Alt hadde vært så mye enklere hvis jeg hadde hørt på mine instinkter på Haukeland som sa at jeg ikke burde bli operert der i første omgang. Da hadde jeg ikke hatt en shunt som jeg må til Oslo for å justere... Og ikke minst at den kan justeres mer en det lille min kan nå. 

Ellers tilbringes livet på sofaen eller i senga. Sover mye. Prøver å utnytte de gode dagene. 

Venter på Rikshospitalet

Da har det snart gått tre uker siden jeg ble sykemeldt. Bilder og alt er tatt og sendt til riksen. Nå to uker etterpå har legene enda ikke fastsatt hva de vil gjøre med meg. 

På en side så skjønner jeg det. Jeg har ikke svulst på hjernen eller lever i et smertehelvete. 

Men på en annen side så skjønner jeg ikke hvorfor det er så vanskelig å bare bestemme seg for det ene eller det andre. Jeg tør ikke tenke på alt det jeg går glipp av - jeg som er så nyskjerrig. Det verste er at det gjør ikke noe. Var innom en kort tur på jobb i dag og ble utslitt. Energien er virkelig på bunnen. 

Oppdatering kommer....

Bilde her fant jeg på Facebook. Det er nesten som den shunten jeg har.