Snart over nå... *bank i bordet*

Nå er det en stund siden opperasjonen, og heldigvis laaang tid siden jeg har hatt vondt i hodet.

Det tok lang stund fra operasjonen til jeg følte meg bra. Hadde som skrevet stort ubehag i magen, og jeg brukte lang tid på å få opp energinivået. Tror jeg var ganske utslitt etter de årene med ptc.

Jeg fikk noen tabletter for å komme over magesmertene, og de hjalp noe. Men gjorde at jeg ofte forsov meg til jobb... noe som ikke var så bra. Men nå har jeg skjeldent vondt i magen, nesten aldri hodepine og jeg har masser av energi :)

Har til og med hatt så mye energi at jeg har flyttet, begynt i ny jobb og giftet meg. Så nå har livet begynt igjen. Det er hvertfall sånn det føles. Jeg hadde ikke noe fritid i "sykdomsperioden". Livet dreide seg om skole eller jobb. Nå kan jeg heldigvis fokusere på masse annet enn jobb :)

Men dette vil ikke si at jeg har glemt at jeg har ptc. Jeg har et hull i kraniet på toppen av hodet, som er meget ømt. Så jeg sier ifra hver gang jeg er hos frisøren. Jeg må ikke leke med magneter på toppen av hodet mitt, og jeg kan få tilbakefall.
Det siste har jeg ikke lyst til å tenke på. Men må innrømme at jeg enkelte ganger kjenner ekstra godt etter om kroppen føles ok.

Jeg er veldig interessert i å holde kontakt, og få kontakt med dere som har eller kjenner noen som har ptc. Det er desverre flere og flere som får diagnosen, og det er fremdeles få leger som er kjent med tilstanden. Dette kan føles ensomt og skummelt. Så ta kontakt :)