fredag, januar 17, 2014

Januar 2014

Det er merkelig hvordan man glemmer at man har en tilstand når alt går greit. Siden sist innlegg har jeg hatt det veldig fint. Ingen hodepine, synsproblemer eller noe annet. Så sier det plutselig BANG... Så ligger jeg her. 

Begynte å kjenne det litt før jul. Men når juleferien kom og jeg ikke kjente noe mer så tenkte jeg at det var falsk alarm. Men den gang ei. Nå har jeg vært hjemme fra jobb i en uke. Og typisk nok har alle leger vært på kurs denne uka, så vet ikke hva som skjer. Selv om jeg veg det ikke alltid hjelper å snakke med en lege.

Det som er skummelt denne gangen er at jeg ikke vet om det er høyt eller lavt trykk. Jeg føler meg tung i hodet og har bølgende hodepine. Veldig lite energi og min stakkars mann må holde ut med min veldig dårlige tolmodighet. 

Sist jeg var inne på Rikshospitalet sa Nevro kirurgen at hvis jeg må stenge shunten mer igjen så må jeg bytte shunt. Noe som vil si lang sykdomsperide... Noe jeg selvfølgelig ikke har lyst til 😔

Det positive nå er det det er vinter. Ute er det snøstorm og jeg ligger under pleddet på sofaen. Hvis det hadde vært sommer er jeg sikker på at jeg ville hatt det mye verre. Takk og pris for Norsk vinter. 

Utsikten fra sofaen;