Tanker jeg har...

Jeg var vel ikke helt ærlig i siste innlegg.
På rikshospitalet fortalte de og at jeg ikke kan få barn før jeg er enten frisk eller lagt inn dren.
For meg er dette blitt noe jeg tenker mye på. Heldigvis har jeg en samboer som støtter meg. Men det er ikke enkelt når vi føler det er opp til oss om hva jeg skal gjøre. Og det er selvfølgelig jeg som skal bestemme det.
Enkelte har det greit med sitt dren, mens andre sliter mye. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre. Hvor lang tid tar det før jeg kan bli gravid hvis jeg setter inn dren, og hva slags typer komplikasjoner kan komme?
En ting jeg vet er at hvis jeg skal sette inn et dren så vil jeg gjøre det på rikshospitalet. Sykepleierne sa selv at de utfører slike opperasjoner ofte på rikshospitalet. Og som jeg skrev i siste innlegg så trivdes jeg mye bedre der. Er det ikke fritt sykehusvalg?
Men skal jeg ta sjangsen... kommer jeg til å angre hvis jeg gjør den ene og ikke den andre tingen... hvorfor skal sykdommen bestemme over dette og ikke jeg...???

Jeg har heldigvis kontakt med mine venninner med samme diagnose. Iløpet av sommeren traff jeg dem begge to. Det var en ubeskrivelig hærlig følelse å snakke med noen som vet hva jeg snakker om.
Jobber enda med å skape en støttegruppe/forening. Men det er ikke alltid like lett å vite hvor man skal hendvende seg.

Jeg har vært innom sykehuset for en tapping siden sist jeg skrev. Trykket er enda høyt. Så håper jeg kan få diskutert ulike ting med min kontakt på sykehuset. Jeg er utrolig trett for tiden, og sover opptill 15 timer hver natt. Det kan ikke være normalt.
Heldigvis har det ikke vært så mange fine dager i sommer, så solen har ikke irritert så mye. Men kjenner større ubehag ved forstyrrende lyder. For mange lyder gjør at jeg får ubehag i hodet, og klarer ikke holde en samtale.
Må bli kvitt denne dritten...