Teletubbie hår:)

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her... har vært mye jobb i det siste. Og dere vet hvordan det er, mye energi som går med på det.

For en stund siden bestemte jeg meg for å sjekke ut dette med shunt. Nevrologen min sendte meg derfor til bergen. Der ble jeg innlagt på søndag. Det var en tøff følelsesmessig opplevelse. Jeg hadde ikke fått noen informasjon om hva som skulle skje. Jeg trodde en trykkmåling skulle skje som noe all av spinal punksjon.

På haukland ble jeg møtt av en hærlig sykepleier, som roet meg ned og forklarte hva som skulle skje. Jeg fikk heldigvis ikke tid til å bli urolig og så veldig redd. Den nevrologiske kirurgen var kjeme hyggelig, og dyktig. Han forklarte alt som skulle skje, og til og med flere ganger.

Selve prosedyren var en utrolig merkelig opplevelse. De satte lokalbedøvelse, jeg fikk noe beroligende og så et bor som boret et lite hull i hodet. Det går ikke ann å forklare følelsene som surret rundt i dette øyeblikket. Det tok heldigvis ikke så lang tid:)

Det ble satt inn et lite (bittelite) rør inn i hullet, og sydd igjen. Denne tråden ble så koblet til et apparat om natten. Dagen etter sjekket den hyggelige legen målingene, og fant ut at jeg absolutt bør legge inn en shunt. Måten han sa det på overbeviste meg. Ifølge han kommer jeg til å få det mye bedre med denne. Livet sånn det er nå, er ikke så veldig givende. Energien er jo på null.

Så nå er jeg sykemeldt, har et hull i hodet og skal opperere inn shunt i juni.
Kirurgen mente jeg så ut som en teletubbie på håret:) For en del av det er jo vekk:)