Begynner å kjenne det...

Jeg fikk faktisk godkjent min klage på diamox SR. Men det hjalp ikke mye... klarte å ta dem i noen dager før kvalmen ble for mye. Hadde håpet at disse ville være forskjellig fra de andre... at jeg faktisk slapp alle bivirkningene. Men det gikk vist ikke. Så jeg har sluttet på dem igjen. Så nå er jeg spent på hva som skjer.

Er faktisk ganske utslitt for tiden. Men det kjenner vel alle på av og til. Det som er at når en har en slik diagnose så tror jeg at man blir litt overfølsom. Har tidligere nevnt at det er en veldig individuell sykdom, så dermed har ikke jeg det andre har og vis versa. Men av og til så er jeg redd for at jeg glemmer ting, bytter om på ord... men er det utfordringen med ny jobb eller er det ptc'en. Ikke lett å vite.

Dagene mine innebærer for tiden å sykle på jobb, jobbe for så å slenge meg på sofaen når jeg kommer hjem. Sliter så med å holde meg våken, så sovner på sofaen i syv tiden for å våkne og legge meg i senga. Så litt av et liv. Men det og kan være en reaksjon av en ny jobb... eller...???

Jeg trives så utrolig på jobb. De jeg jobber med er helt fantastiske. Men jeg må innrømme at jeg ikke tørr å si ifra når jeg er trøtt og sliten. Vil ikke virke lat og giddalaus, for det er vel det det kan virke som. Forbaskede PTC.

Nok klaging... hvordan går det med dere???

Har forresten vært inne til tapping siden sist. Legene tuller noe fælt av og til. Denne gangen måtte de måle to ganger, for de så ikke væsken den første gangen. Så trykket ble på 21, men hvor mye jeg skal tro på det vet jeg ikke.
Det morsomme var at jeg ikke har refleks i venstre bein og høyre arm. Nevrologen slo og slo, men fikk ikke noe respons. Holdt på å knekke av latter til slutt... og heldigvis så sa nevrologen at han ikke viste hvorfor det var slik. Liker leger som kan innrømme at de ikke vet.